User talk:Ofkosinn

Welcome

Hello, welcome to Wiktionary, and thank you for your contributions so far.

If you are unfamiliar with wiki-editing, take a look at Help:How to edit a page. It is a concise list of technical guidelines to the wiki format we use here: how to, for example, make text boldfaced or create hyperlinks. Feel free to practice in the sandbox. If you would like a slower introduction we have a short tutorial.

These links may help you familiarize yourself with Wiktionary:

• Entry layout (EL) is a detailed policy on Wiktionary's page formatting; all entries must conform to it. The easiest way to start off is to copy the contents of an existing same-language entry, and then adapt it to fit the entry you are creating.
• Check out Language considerations to find out more about how to edit for a particular language.
• Our Criteria for Inclusion (CFI) defines exactly which words can be added to Wiktionary; the most important part is that Wiktionary only accepts words that have been in somewhat widespread use over the course of at least a year, and citations that demonstrate usage can be asked for when there is doubt.
• If you already have some experience with editing our sister project Wikipedia, then you may find our guide for Wikipedia users useful.
• If you have any questions, bring them to Wiktionary:Information desk or ask me on my talk page.
• Whenever commenting on any discussion page, please sign your posts with four tildes (~~~~) which automatically produces your username and timestamp.
• You are encouraged to add a BabelBox to your userpage to indicate your self-assessed knowledge of languages.

Enjoy your stay at Wiktionary!

Short note

Hey, besides the generic welcome message above, which provides a few helpful links, I'd like to thank you for working on Old Norse specifically: there's a lot to be done around that part of Wiktionary and your entries are pretty good so far. However, I'd like to note one small issue: instead of See also (which in any case should go below the Descendants header) we use the Related terms header when listing etymologically related terms (that aren't direct derivations). Have a look at WT:Entry layout for clarification on the headers and their layout, and see my edit here for example. Cheers! — Mnemosientje (t · c) 15:49, 17 May 2018 (UTC)

eng

As far as I can tell, jō-stems with a heavy stem have the ending -r and are missing the -j- in the inflections. But this word, despite appearing to have a heavy stem, takes the light endings. Do you have any idea why that is? And how is it with æs, which appears to belong to this group too but has a single -s? —Rua (mew) 17:46, 21 March 2020 (UTC)

When you use the terms heavy/light, are you talking about syllable weight? I'm trying to wrap my head around it, but are you asking why some jō-stems from Proto Germanic have one declension in Old Norse (-°, -ar, -°, -°), whereas others have a different declension (-r, -ar, -i, -i)? If that is what you're after, I'm sorry to say I can't help you. In that context, I also want to mention that not all feminine nouns ending in -r in the nominative singular lack the -j- infix. If their stem ends in a velar (-g), they do retain it (e.g. gýgjar, gen.sg. and nom.pl. of gýgr.). Ofkosinn (talk) 18:18, 21 March 2020 (UTC)

Yes, syllable weight. I know why they have different declensions, but I'm puzzled why a noun that appears to have a heavy stem nonetheless has the endings that belong to light stems. Why isn't it *engr, *engar? It's ok if you don't know, you just seemed like the person most likely to know. —Rua (mew) 18:32, 21 March 2020 (UTC)

Yeah, no. Though my money are on this noun class being unproductive, and therefore that words are more likely to leave it than to enter it. Ofkosinn (talk) 18:44, 21 March 2020 (UTC)

sound changes in Old Norse type 3 strong verbs

For stem that ends in -nd, it seems that first it should be devoiced to -nt and then assimilated to -tt, when conjugated for 2nd singular past indicative, why is it -zt? e.g.vinda>vazt Setchin (talk) 14:42, 13 July 2020 (UTC)

Good question. It is because of segmentation, and is a separate process from the hardening and regressive assimilation that turn -nd and -ng into -tt and -kk in the singular imperatives and past indicatives of strong verbs (e.g. vatt and vitt of vinda; gekk and gakk of ganga). The 2nd singular preterite ending of strong verbs is -t, and is added to the ablauted root. By extension, this also applies to the present indicative of preterite-present verbs:

• fjúka: *fauk + -t → faukt;
• hjalpa: *halp + -t → halpt;
• kunna: *kann + -t → kannt;
• skulu: *skal + -t → skalt; etc.

But with verbs ending in -t or -tt, we don't get the expected -tt, but a segmented -tst (written -zt):

• geta: *gat + -t → gatst = gazt
• halda: (*held →) *helt + -t → heltst = helzt
• vinda: (*vand →) *vatt + -t → vatst = vazt
• vita: *veit + -t → veitst = veizt

I think this could be a kind of dissimilation, as the geminate -tt is otherwise very common in Old Norse. Verbs ending in -ð may vary, though I don't know according to which rules, if any. This wiki lists bazt for biðja, but bautt for bjóða. Ofkosinn (talk) 10:33, 14 July 2020 (UTC)

This dissimilation is of Indo-European origin, and can be found in other IE languages as well. For example, the Latin past participles missus and ēsus. —Rua (mew) 11:51, 14 July 2020 (UTC)

The hardening and assimilation of binda and vinda combines with the dissimilation to create forms that look different from their roots, but the feature itself is not unique to class 3 strong verbs. E.g. the form blezt of blanda (“to blend”). Ofkosinn (talk) 12:32, 14 July 2020 (UTC)

Adjektiv i perfektum partisipp

Hei! Jeg har et lite spørsmål til deg, fra nordmann til nordmann. Kan du se på de to innleggene jeg nettopp lagde: ajourinnfattet og ajourinnfatta - synes du jeg har gjort dette riktig? Ajourinnfattet og ajourinnfatta er som jeg har forstått, to basisformer av samme adjektiv (som når jeg tenker over det, ikke er i perfektum partisipp.. da "ajourinnfatte" ikke er et verb så vidt jeg vet).

Det ser jo litt rotete ut å ha samme definisjon på begge artiklene, jeg postet nesten "ajourinnfatta" som en alternativ form av ajourinnfattet, men teknisk sett er de to variasjoner av samme ord, så det blir også feil tenker. Hva tenker du jeg burde ha gjort? Supevan (talk) 14:36, 8 March 2021 (UTC)

Oppdatering: Når jeg ser på "dannet" i Bokmålsordboka kommer det faktisk to bøyningsmønstre: 1. dannet, dannet, dannete, dannete og 2. danna, danna, danna, danna

Burde da dannet og danna har to forskjellige innlegg, med to forskjellige bøyningsmønstre, med nøyaktig samme definisjon? Eller burde burde danna være en variasjon av dannet? Eller muligens en bøyning av dannet? Beklager for mange spørsmål, men hadde vært fint å se hva du tenkte. Hihi!

Hei, ja! Stemmer! Eg meiner du har rett i at dersom å ajourinnfatte ikkje er eit eige verb (som eg heller ikkje kan sjå), så kan det få eige oppslag som adjektiv. Sjølv når der er eit verb, kan partisippet ha tatt på seg tydingar som ikkje lèt seg knyte til verbet; då òg kan det høve seg med eige oppslag som adjektiv, trur eg.

Ajourinnfattet og ajourinnfatta vil vera likestilte sideformer etter gjeldande rettskriving på bokmål. Det betyr at dei i norske ordbøker vil få felles oppslag, men vil støtt stå rekna for eigne "lemma".

Sjølv om danna er likestilt form med dannet, er det ikkje ei bøygd form av dannet (og vice versa). Liksom onomatopoetikuma ikkje er bunden form fleirtal av onomatopoetikon, men av onomatopoetikum.

Eg er einig i at det blir litt rotete å ha definisjon på begge, men eg meiner det ryddig at kvart lemma får sitt eige oppslag. Som regel løyser eg dette ved å bruke malen T:alt form i definisjonen på ein av dei. Då unngår ein at definisjonane endar opp med å sprike utan grunn, men lemmaa får likevel kvar sin artikkel. Jamfør nynorsk vera og vere. Somtid meiner eg likevel det blir riktig å ha eigne definisjonar; sjølv om skjev og skeiv er likestilte sideformer på bokmål, er det vel berre skeiv som kan reknast som synonymt med "homofil" og "bifil"?

Elles ville eg kanskje gjort det litt annleis med uttalen. Der norsk "A" heller burde bli representert med teiknet /ɑ/ for ein meir bakre vokal enn med teiknet /a/ for ein fremre vokal. Det er òg denne meir bakre lyden som er brukt i lydklippet. Hugs òg ev. å markere vokallengde. Ei hjelp til bruk av det internasjonale fonetiske alfabetet med norsk er å finne på w:H:IPANOR.

Håpar dette var til hjelp på spørsmåla dine. Ofkosinn (talk) 09:45, 10 March 2021 (UTC)

Skille mellom Norwegian / Norwegian Bokmål / Norwegian Nynorsk (Personnavn + stedsnavn)

Heisann! Jeg er tilbake med en nytt spørsmål :) Takk for oppklaring på forrige tema, forresten. Igjen er jeg nysgjerrig på hvordan du tenker vi burde gjøre ting her på Wiktionary.

Jeg ser at du legger til mye for nynorsk, som er fint, jeg holder meg til bokmål. Slik jeg har forstått det så har "Norwegian" blitt delt i to, og "Norwegian Bokmål" og "Norwegian Nynorsk" skal brukes i stedet, og i den forstand behandles som to separate språk. Derfor ses det til at "Norwegian" fases ut og de resterende innleggene deles mellom bokmål og nynorsk. Dette er jeg veldig enig i, men det er én ting jeg er litt usikker på.

Hvordan behandles personnavn og stedsnavn? Det finnes en haug av norske fornavn og etternavn på Wiktionary, og alle ligger under Norwegian (no). Jeg har lagd noen artikler for stedsnavn og har plassert dem under Norwegian Bokmål, jeg håper dette er riktig. Men hvis jeg vil lage artikler for fornavn og etternavn videre, skal disse plasseres under Norwegian (no), eller Norwegian Bokmål (nb) og Norwegian Nynorsk (nn)? Hvis disse skal fortsette å være under Norwegian, så vil vel fornavn og etternavn være de eneste innleggene under Norwegian (no) som blir igjen, og da har vi plutselig tre språk i stedet for ett eller to, er dette riktig? Jeg har ikke noe imot å skille dem mellom bokmål og nynorsk, men så vidt jeg vet, finnes det ingen personnavn som har forskjellige stavemåtene mellom skriftspråkene, som stedsnavn kan ha (Norge / Noreg), så dette er kanskje ikke så nyttig heller. Hva tenker du?

PS: Angående forrige tema, du nevner at IPA-lyden "ɑ" burde brukes for alle a-er på norsk, både korte og lange. For meg er en kort a og en lang a to helt forskjellige lyder, akkurat som alle andre korte og lange vokaler på norsk. Uttaler du a-en i "annen" og "mat" som samme vokal? Jeg ser at Appendix:Norwegian pronunciation et enig med deg, altså, jeg ble bare litt overrasket. Da jeg ville sagt at kort a er /a/ og lang a er /ɑː/. Supevan (talk) 09:55, 16 March 2021 (UTC)

Hei, ja! Og så bra at du tykte det oppklarande! :)

Eg har lagt merke til dette sjølv, og så har eg gjennom tid veksla på korleis eg har løyst det. Til dømes har eg oppretta eigne artiklar på bokmål og nynorsk (jf. Madla), men tenkt at det har gått greitt for dei aller fleste proprium at dei har felles oppslag på Norwegian (NO). I somme tilfelle er saka nokså grei, i det at storleikar (vere det land, organisasjonar e.l.) har ulike namn på BM og NN. Tidlegare har eg òg vore usikker på kva eg skal gjera med ein del former som finst dialektalt, til dømes te (“til”) er korkje normert BM eller NN (hugsar ikkje om eg laga akkurat det oppslaget). Men det er jo norsk. Men seinare har eg vel funne ut at meir omfattande artiklar gjerne bør differensierast. Til dømes vil sitata måtte gå på enten BM eller NN, lenker til tilslekta ord, vera på eitt av dei osv.

Men så har eg funne ut at det eigentleg ikkje er så avgjerande kva eg sjølv tenker om saka. Forholdet mellom norsk (no), BM (nb) og på engelsk Wiktionary har vore diskutert før, og av andre enn oss (WT:ANO viser til denne diskusjonen for vel ti år sidan), der ein har komme fram til å skilja (no) inn i (nb) og (nn), og handsama dei som to ulike språk. Eg kan heilt ærleg innrømme at eg ikkje har sett meg inn i korleis avgjerder på Wiktionary blir tatt.

Likevel kjenner eg det som teit å ha separate oppslag på eigennamn som Arve osv. Ofkosinn (talk) 11:36, 16 March 2021 (UTC)

Eg høyr ingen betydeleg skilnad på mine eigne a-ljodar, heller ikkje hjå allerfleste nordmenn, men høyr det ekstremt tydeleg når bergensarar talar. Det kan vel hende at det er dialektale variasjonar med meir eller mindre ulike uttalemåtar på ymse ord som har a-bokstaven i seg. Blir litt kult å sjå om det finst noko studie på det. Det gjeld ogso å-ljoden som kan vera utroleg uforutsigbar i sume norske og svenske mål. Tollef Salemann (talk) 20:10, 4 February 2024 (UTC)

Could we settle on an infinitive ending?

My suggestion would be to consistently use -a in the main entries, as it’s an ending that has been used throughout all reforms. The entry kasta, for instance, does not exclude the first decades of Nynorsk history, and is still an equally official form in use today. Eiliv / ᛅᛁᛚᛁᚠᛦ – Write to me 07:05, 12 July 2022 (UTC)

Einmenning

Hi, am Norwegian too but I prefer to write in English here... I cannot find this word in either Bokmålsordboka, Nynorskordboka or NAOB. Do you have a source that you could supply? Then I will add it at the Norwegian Wiktionary too. Cool word:)
- Teodor (d • c) 13:11, 24 June 2023 (UTC)

Hi! I was going to suggest Norsk ordbok, but it seems I wasn't the only one who thought of this. Ofkosinn (talk) Ofkosinn (talk) 11:28, 28 June 2023 (UTC)