munn

See also: Munn and мунн

Estonian

Etymology

From muna (“egg”).

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈmunʲː/

Noun

munn (genitive munni, partitive munni)

1. (slang) dick, prick (meaning a penis or a highly contemptible male person)
2. (slang) scrotum (meaning a penis and testicles, or a highly contemptible male person)

Declension

Declension of munn (ÕS type 22e/riik, length gradation)
		singular	plural
nominative		munn	munnid
accusative	nom.
	gen.	munni
genitive			munnide
partitive		munni	munne munnisid
illative		munni munnisse	munnidesse munnesse
inessive		munnis	munnides munnes
elative		munnist	munnidest munnest
allative		munnile	munnidele munnele
adessive		munnil	munnidel munnel
ablative		munnilt	munnidelt munnelt
translative		munniks	munnideks munneks
terminative		munnini	munnideni
essive		munnina	munnidena
abessive		munnita	munnideta
comitative		munniga	munnidega

Icelandic

Noun

munn

1. indefinite accusative singular of munnur

Norwegian Bokmål

Etymology

From Danish mund (pre-1907 Riksmål spelling), from Old Norse muðr, munnr, from Proto-Germanic *munþaz, from Proto-Indo-European *men-.

Noun

munn m (definite singular munnen, indefinite plural munner, definite plural munnene)

1. mouth

Derived terms

• munne
• munnfull
• munnhule
• munnstykke
• snakke i munnen på hverandre

 

Related terms

• muntlig

References

• “munn” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

• moinnj (dialectal, Trøndelag dialect)

Etymology

From Old Norse muðr, munnr, from Proto-Germanic *munþaz, from the Proto-Indo-European root *men-. Cognates include English mouth. See at there for more.

Pronunciation

• IPA^(key): /mʉnː/

Noun

munn m (definite singular munnen, indefinite plural munnar, definite plural munnane)

1. (anatomy) mouth
2. (metonymically) ability to speak
3. (hydrology) mouth (e.g. of a river)
4. (figurative) a person which one has the responsibility to nourish (i.e. a mouth to feed)
5. a mouthful

Derived terms

• munna, munne (verb)

• barnemunn
• bitemunn
• folkemunn
• frå hand til mund
• gå frå munn til munn
• halde tunga beint i munnen
• haremunn
• kyssemunn
• kåtmunna
• la munnen renne
• laga munnen etter matsekken
• lausmunna
• legge orda i munnen på ein
• lesa på munnen
• løvemunn
• magemunn
• mormunn
• munn og mæle
• munn-mot-munn-metode
• munn-og-klauvsjuke
• munn-og-klauvsykje
• munn-til-munn-metode
• munnavlesing
• munnbind
• munnbit
• munnbruk
• munndiaré
• munnfull
• munnharpe
• munnhell
• munnhoggast
• munnhoggeri
• munnhogging
• munnhòle
• munnkall
• munnkorg
• munnladar
• munnlading
• munnladning
• munnleg
• munnlêr
• munnparti
• munnrapp
• munnsex
• munnskjenk
• munnskåld
• munnspel
• munnstykke
• munnsår
• munntak
• munntol
• munntold
• munntøy
• munnvalen
• munnvatn
• munnvik
• nebbmunn
• openmunna
• opne munnen
• overmunn
• rappmunna
• rundmunn
• slå seg sjølv på munnen
• snakke etter munnen
• stoppe munnen på ein
• stor i munnen
• sugemunn
• ta bladet frå munnen
• ta munnen for full
• ta ordet ut av munnen på
• torskemunn
• trutmunn
• undermunn
• øvremunn

 

Related terms

• munning m or f
• -mynt (“mouthed”) (adjective suffix)

References

• “munn” in The Nynorsk Dictionary.

Ter Sami

Alternative forms

• мунн (Cyrillic orthography)

Etymology

From Proto-Samic *monë, from Proto-Uralic *minä.

Pronoun

munn

1. I, me

Inflection

Inflection of munn (irregular)
Nominative	munn	mïj
Genetive	munï	minï
Accusative	munï	minï
Essive	munen	minen
Inessive-Elative	munst	mist
Dative-Ilative	munni	miji
Abessive	munta	mijta
Comitative	munin	mingujm

See also

Ter Sami personal pronouns
	singular	plural
1st person	munn	mïj
2nd person	tonn	tïj
3rd person	sonn	sïj

Further reading

• Koponen, Eino, Ruppel, Klaas, Aapala, Kirsti, editors (2002–2008), Álgu database: Etymological database of the Saami languages‎^[1], Helsinki: Research Institute for the Languages of Finland
• S. N. Tereshkin (2002) Йоканьгский диалект саамского языка [Ter dialect of the Sámi language], Российский государственный педагогический Университет имени А.И. Герцена, page 110