inslikken

Dutch

Etymology

Compound of in +‎ slikken.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈɪnˌslɪ.kə(n)/

• Audio:

  (file)

• Hyphenation: in‧slik‧ken

Verb

inslikken

1. (transitive) to ingest, to swallow

Conjugation

Conjugation of inslikken (weak, separable)
infinitive	inslikken
past singular	slikte in
past participle	ingeslikt
infinitive	inslikken
gerund	inslikken n
	main clause		subordinate clause
	present tense	past tense	present tense	past tense
1st person singular	slik in	slikte in	inslik	inslikte
2nd person sing. (jij)	slikt in, slik in2	slikte in	inslikt	inslikte
2nd person sing. (u)	slikt in	slikte in	inslikt	inslikte
2nd person sing. (gij)	slikt in	slikte in	inslikt	inslikte
3rd person singular	slikt in	slikte in	inslikt	inslikte
plural	slikken in	slikten in	inslikken	inslikten
subjunctive sing.1	slikke in	slikte in	inslikke	inslikte
subjunctive plur.1	slikken in	slikten in	inslikken	inslikten
imperative sing.	slik in
imperative plur.1	slikt in
participles	inslikkend	ingeslikt
1) Archaic. 2) In case of inversion.

Derived terms

• inslikking