slikken

Dutch

Etymology

From Middle Dutch slicken, from Old Dutch *slikkon, from Proto-Germanic *slikkōną.

Pronunciation

• Audio:

  (file)

• Rhymes: -ɪkən

Verb

slikken

1. to swallow

Conjugation

Conjugation of slikken (weak)
infinitive	slikken
past singular	slikte
past participle	geslikt
infinitive	slikken
gerund	slikken n
	present tense	past tense
1st person singular	slik	slikte
2nd person sing. (jij)	slikt, slik2	slikte
2nd person sing. (u)	slikt	slikte
2nd person sing. (gij)	slikt	slikte
3rd person singular	slikt	slikte
plural	slikken	slikten
subjunctive sing.1	slikke	slikte
subjunctive plur.1	slikken	slikten
imperative sing.	slik
imperative plur.1	slikt
participles	slikkend	geslikt
1) Archaic. 2) In case of inversion.

Related terms

• slokken

Descendants

• Afrikaans: sluk

Anagrams

• nikkels