søkkja

Faroese

Etymology

From Old Norse søkkva, from Proto-Germanic *sankwijaną.

Verb

søkkja (third person singular past indicative søkti, third person plural past indicative søkt, supine søkt)

1. (transitive) to let sink

Conjugation

Conjugation of søkkja (group v-13)

infinitive	søkkja
supine	søkt
	present	past
first singular	søkki	søkti
second singular	søkkir	søkti
third singular	søkkir	søkti
plural	søkkja	søktu
participle (a5)1	søkkjandi	søktur
	imperative
singular	søkk!
plural	søkkið!

¹Only the past participle being declined.

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

• søkkje (e-infinitive)
• søkka, søkke

Etymology

From Old Norse søkkja.

Verb

søkkja (present tense søkker, past tense søkkte, past participle søkkt, present participle søkkande, imperative søkk)

1. (transitive) to sink

   Synonym: senka

   Skipet vart søkkt av ein torpedo.

   The ship was sunk by a torpedo.