søkkja

Faroese

Etymology

From Old Norse søkkva, from Proto-Germanic *sankwijaną.

Verb

søkkja (third person singular past indicative søkti, third person plural past indicative søkt, supine søkt)

1. (transitive) to let sink

Conjugation

Conjugation of søkkja (group v-13)
infinitive	søkkja
supine	søkt
participle (a5)1	søkkjandi	søktur
	present	past
first singular	søkki	søkti
second singular	søkkir	søkti
third singular	søkkir	søkti
plural	søkkja	søktu
	imperative
singular	søkk!
plural	søkkið!
1Only the past participle being declined.

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

• søkkje (e-infinitive)
• søkka, søkke

Etymology

From Old Norse søkkja.

Verb

søkkja (present tense søkker, past tense søkkte, past participle søkkt, present participle søkkande, imperative søkk)

1. (transitive) to sink

   Synonym: senka

   Skipet vart søkkt av ein torpedo.

   The ship was sunk by a torpedo.