Jump to content

søkk

From Wiktionary, the free dictionary
See also: sokk, Sokk, sökk, šokk, and sǫkk

Norwegian Nynorsk

[edit]

Pronunciation

[edit]

Etymology 1

[edit]

From Old Norse søkkr.

Noun

[edit]

søkk m (definite singular søkken, indefinite plural søkkar, definite plural søkkane)

  1. a state of sinking

søkk n (definite singular søkket, indefinite plural søkk, definite plural søkka)

  1. a hollow
Usage notes
[edit]
  • In the sense of “a hollow”, all three grammatical genders were standard prior to the 1959 spelling reform.

Etymology 2

[edit]

Verb

[edit]

søkk

  1. present tense of søkke
  2. imperative of søkke

References

[edit]
  • “søkk” in The Nynorsk Dictionary.
  • “søkk”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016