ruskning

Swedish

Etymology

From ruska (“shake”) +‎ -ning.

Noun

ruskning c

1. verbal noun of ruska (“shake”)

Declension

Declension of ruskning

		nominative	genitive
singular	indefinite	ruskning	rusknings
	definite	ruskningen	ruskningens
plural	indefinite	ruskningar	ruskningars
	definite	ruskningarna	ruskningarnas

Derived terms

• omruskning

Further reading

• ruskning in Svenska Akademiens ordböcker

Anagrams

• krusning, skurning