knikkeren
Appearance
Dutch
[edit]Etymology
[edit]Pronunciation
[edit]Verb
[edit]knikkeren
- (intransitive) to play marbles
- (transitive, informal, with an adverb of movement) to knock out the way, also figuratively
Conjugation
[edit]Conjugation of knikkeren (weak) | ||||
---|---|---|---|---|
infinitive | knikkeren | |||
past singular | knikkerde | |||
past participle | geknikkerd | |||
infinitive | knikkeren | |||
gerund | knikkeren n | |||
present tense | past tense | |||
1st person singular | knikker | knikkerde | ||
2nd person sing. (jij) | knikkert, knikker2 | knikkerde | ||
2nd person sing. (u) | knikkert | knikkerde | ||
2nd person sing. (gij) | knikkert | knikkerde | ||
3rd person singular | knikkert | knikkerde | ||
plural | knikkeren | knikkerden | ||
subjunctive sing.1 | knikkere | knikkerde | ||
subjunctive plur.1 | knikkeren | knikkerden | ||
imperative sing. | knikker | |||
imperative plur.1 | knikkert | |||
participles | knikkerend | geknikkerd | ||
1) Archaic. 2) In case of inversion. |