hværva
Old Swedish
[edit]Etymology
[edit]From Old Norse hverfa, from Proto-Germanic *hwerbaną.
Verb
[edit]hværva
Conjugation
[edit]Conjugation of hværva (strong)
| present | past | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| infinitive | hværva | — | |||
| participle | hværvandi, hværvande | hurvin | |||
| active voice | indicative | subjunctive | imperative | indicative | subjunctive |
| iæk | hværver | hværvi, hværve | — | hvarf | hurvi, hurve |
| þū | hværver | hværvi, hværve | hværf | hvarft | hurvi, hurve |
| han | hværver | hværvi, hværve | — | hvarf | hurvi, hurve |
| vīr | hværvum, hværvom | hværvum, hværvom | hværvum, hværvom | hurvum, hurvom | hurvum, hurvom |
| īr | hværvin | hværvin | hværvin | hurvin | hurvin |
| þēr | hværva | hværvin | — | hurvu, hurvo | hurvin |
| mediopassive voice | indicative | subjunctive | imperative | indicative | subjunctive |
| iæk | — | — | — | — | — |
| þū | — | — | — | — | — |
| han | — | — | — | — | — |
| vīr | — | — | — | — | — |
| īr | — | — | — | — | — |
| þēr | — | — | — | — | — |