høfþinge

Old Swedish

Alternative forms

• høfþinger, høfdhinger

Etymology

From Old Norse hǫfðingi.

Noun

høfþinge m

1. a chief, chieftain, leader, lord

Declension

Declension of høfþinge (weak an-stem)

masculine	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	høfþinge	høfþingen	høfþingar	høfþingarnir
accusative	høfþinga	høfþingan	høfþinga	høfþingana
dative	høfþinga	høfþinganom	høfþingom	høfþingonom
genitive	høfþinga	høfþingans	høfþinga	høfþinganna

Descendants

• Swedish: hövding