From Wiktionary, the free dictionary
From Old Norse deyða, from Proto-Germanic *daudijaną.
dø̄dha
- to kill
Conjugation of dø̄dha (weak)
|
present
|
past
|
infinitive
|
dø̄dha
|
—
|
participle
|
dø̄dhandi, dø̄dhande
|
dø̄dder
|
active voice
|
indicative
|
subjunctive
|
imperative
|
indicative
|
subjunctive
|
iæk
|
dø̄dhir
|
dø̄dhi, dø̄dhe
|
—
|
dø̄ddi, dø̄dde
|
dø̄ddi, dø̄dde
|
þū
|
dø̄dhir
|
dø̄dhi, dø̄dhe
|
dø̄dh
|
dø̄ddi, dø̄dde
|
dø̄ddi, dø̄dde
|
han
|
dø̄dhir
|
dø̄dhi, dø̄dhe
|
—
|
dø̄ddi, dø̄dde
|
dø̄ddi, dø̄dde
|
vīr
|
dø̄dhum, dø̄dhom
|
dø̄dhum, dø̄dhom
|
dø̄dhum, dø̄dhom
|
dø̄ddum, dø̄ddom
|
dø̄ddum, dø̄ddom
|
īr
|
dø̄dhin
|
dø̄dhin
|
dø̄dhin
|
dø̄ddin
|
dø̄ddin
|
þēr
|
dø̄dha
|
dø̄dhin
|
—
|
dø̄ddu, dø̄ddo
|
dø̄ddin
|
mediopassive voice
|
indicative
|
subjunctive
|
imperative
|
indicative
|
subjunctive
|
iæk
|
dø̄dhis
|
dø̄dhis, dø̄dhes
|
—
|
dø̄ddis, dø̄ddes
|
dø̄ddis, dø̄ddes
|
þū
|
dø̄dhis
|
dø̄dhis, dø̄dhes
|
—
|
dø̄ddis, dø̄ddes
|
dø̄ddis, dø̄ddes
|
han
|
dø̄dhis
|
dø̄dhis, dø̄dhes
|
—
|
dø̄ddis, dø̄ddes
|
dø̄ddis, dø̄ddes
|
vīr
|
dø̄dhums, dø̄dhoms
|
dø̄dhums, dø̄dhoms
|
—
|
dø̄ddums, dø̄ddoms
|
dø̄ddums, dø̄ddoms
|
īr
|
dø̄dhins
|
dø̄dhins
|
—
|
dø̄ddins
|
dø̄ddins
|
þēr
|
dø̄dhas
|
dø̄dhins
|
—
|
dø̄ddus, dø̄ddos
|
dø̄ddins
|