From Wiktionary, the free dictionary
Ultimately from Latin probare, cognate to German probieren and English prove, probe. Doublet of פּרוּוון (pruvn).
פּרובירן • (prubirn)
- to try, to attempt
- to try, to test, to try out
- to sample, taste
Conjugation of פּרובירן
Composed forms
past
|
איך האָב געפּרובירט ikh hob geprubirt
|
מיר האָבן געפּרובירט mir hobn geprubirt
|
דו האָסט געפּרובירט du host geprubirt
|
איר האָט געפּרובירט ir hot geprubirt
|
ער האָט געפּרובירט er hot geprubirt
|
זיי האָבן געפּרובירט zey hobn geprubirt
|
|
pluperfect
|
איך האָב געהאַט געפּרובירט ikh hob gehat geprubirt
|
מיר האָבן געהאַט געפּרובירט mir hobn gehat geprubirt
|
דו האָסט געהאַט געפּרובירט du host gehat geprubirt
|
איר האָט געהאַט געפּרובירט ir hot gehat geprubirt
|
ער האָט געהאַט געפּרובירט er hot gehat geprubirt
|
זיי האָבן געהאַט געפּרובירט zey hobn gehat geprubirt
|
|
future
|
איך וועל פּרובירן ikh vel prubirn
|
מיר וועלן פּרובירן mir veln prubirn
|
דו וועסט פּרובירן du vest prubirn
|
איר וועט פּרובירן ir vet prubirn
|
ער וועט פּרובירן er vet prubirn
|
זיי וועלן פּרובירן zey veln prubirn
|
|
future perfect
|
איך וועל האָבן געפּרובירט ikh vel hobn geprubirt
|
מיר וועלן האָבן געפּרובירט mir veln hobn geprubirt
|
דו וועסט האָבן געפּרובירט du vest hobn geprubirt
|
איר וועט האָבן געפּרובירט ir vet hobn geprubirt
|
ער וועט האָבן געפּרובירט er vet hobn geprubirt
|
זיי וועלן האָבן געפּרובירט zey veln hobn geprubirt
|
|