þrykkia

Old Swedish

Etymology

From Proto-Germanic *þrukkijaną.

Verb

þrykkia

1. to press, to squeeze
2. to thrust

Conjugation

Conjugation of þrykkia (weak)

	present			past
infinitive	þrykkia			—
participle	þrykkiandi, þrykkiande			þrykter
active voice	indicative	subjunctive	imperative	indicative	subjunctive
iæk	þrykkir	þrykki, þrykke	—	þrykti, þrykte	þrykti, þrykte
þū	þrykkir	þrykki, þrykke	þryk	þrykti, þrykte	þrykti, þrykte
han	þrykkir	þrykki, þrykke	—	þrykti, þrykte	þrykti, þrykte
vīr	þrykkium, þrykkiom	þrykkium, þrykkiom	þrykkium, þrykkiom	þryktum, þryktom	þryktum, þryktom
īr	þrykkin	þrykkin	þrykkin	þryktin	þryktin
þēr	þrykkia	þrykkin	—	þryktu, þrykto	þryktin
mediopassive voice	indicative	subjunctive	imperative	indicative	subjunctive
iæk	þrykkis	þrykkis, þrykkes	—	þryktis, þryktes	þryktis, þryktes
þū	þrykkis	þrykkis, þrykkes	—	þryktis, þryktes	þryktis, þryktes
han	þrykkis	þrykkis, þrykkes	—	þryktis, þryktes	þryktis, þryktes
vīr	þrykkiums, þrykkioms	þrykkiums, þrykkioms	—	þryktums, þryktoms	þryktums, þryktoms
īr	þrykkins	þrykkins	—	þryktins	þryktins
þēr	þrykkias	þrykkins	—	þryktus, þryktos	þryktins

Descendants

• Swedish: trycka