uråkning

Swedish

Etymology

From åka ur +‎ -ning.

Noun

uråkning c

1. (skiing) wipeout

Declension

Declension of uråkning

		nominative	genitive
singular	indefinite	uråkning	uråknings
	definite	uråkningen	uråkningens
plural	indefinite	uråkningar	uråkningars
	definite	uråkningarna	uråkningarnas

Further reading

• uråkning in Svenska Akademiens ordböcker