trøst

Danish

Etymology 1

From Old Norse traust (“benefit, trust”).

Noun

trøst c (singular definite trøsten, not used in plural form)

1. comfort
2. consolation
3. solace (consolation)

Derived terms

• trøsteord n
• trøstepræmie c
• trøster c
• trøsterig
• trøstermand c
• trøstesløs
• trøstespise
• trøstespiser c
• trøstespisning c
• trøstig
• trøstpræmie c
• øjentrøst c

 

Etymology 2

See the etymology of the corresponding lemma form.

Verb

trøst

1. imperative of trøste

Norwegian Bokmål

Verb

trøst

1. imperative of trøste

Norwegian Nynorsk

Noun

trøst f (definite singular trøsta or trøsti, indefinite plural trøster, definite plural trøstene)

1. (pre-2012) alternative form of trøyst