tilbake

Norwegian Bokmål

Etymology

From til +‎ bak. Cognate with Danish tilbage and Swedish tillbaka.

Adverb

tilbake

1. back (to or in a previous condition or place)

   Han kom tilbake fra ferie. ― He came back from vacation.

Derived terms

• frem og tilbake, fram og tilbake
• tilbakebetale
• tilbakeblikk
• tilbakedannelse, tilbakedanning
• tilbakeføre
• tilbakegang
• tilbakekalle
• tilbakelegge
• tilbakemelding
• tilbakeslag
• tilbaketrekking, tilbaketrekning

 

References

• “tilbake” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

• tebakers, tebarsatt, tebakert, tilbakerst (dialectal)

Etymology

From til +‎ bak with a fossilized case ending.

Pronunciation

• IPA^(key): /tɪlˈbɑːkə/

Adverb

tilbake

1. back (to or in a previous condition or place)

Synonyms

• attende

Derived terms

• fram og tilbake
• tilbakeblikk
• tilbakegang
• tilbakemelding
• tilbakeslag
• tilbaketrekking

 

References

• “tilbake” in The Nynorsk Dictionary.