språkkunskap

Swedish

Etymology

Compound of språk +‎ kunskap.

Noun

språkkunskap c

1. language proficiency

Declension

Declension of språkkunskap

		nominative	genitive
singular	indefinite	språkkunskap	språkkunskaps
	definite	språkkunskapen	språkkunskapens
plural	indefinite	språkkunskaper	språkkunskapers
	definite	språkkunskaperna	språkkunskapernas

Further reading

• språkkunskap in Svenska Akademiens ordböcker