sokn

See also: sókn

Norwegian Bokmål

Alternative forms

• sogn

Etymology

From Old Norse sókn.

Noun

sokn f or m (definite singular sokna or soknen, indefinite plural sokner, definite plural soknene)
sokn n (definite singular soknet, indefinite plural sokn, definite plural sokna or soknene)

1. A parish (part of a diocese).

Derived terms

• annekssokn
• hovedsokn
• kirkesokn
• lagsokn
• soknebarn
• soknebud
• soknekall
• soknekirke
• sokneprest

References

• “sokn” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse sókn.

Noun

sokn f (definite singular sokna, indefinite plural sokner, definite plural soknene)
sokn n (definite singular soknet, indefinite plural sokn, definite plural sokna)

1. A parish (part of a diocese).

Derived terms

• annekssokn
• domssokn
• hovudsokn
• kyrkjesokn
• lagsokn
• soknebarn
• soknebod
• soknediakon
• soknefolk
• soknehjelp
• soknekall
• soknekommune
• soknekyrkje
• soknemøte
• sokneprest
• sokneråd
• soknerådsmedlem
• soknesyster
• soknesøster

References

• “sokn” in The Nynorsk Dictionary.

Old Swedish

Etymology

From Old Norse sókn, from Proto-Germanic *sōkniz.

Noun

sōkn f

1. parish
2. prosecution (law)

Declension

Declension of sōkn (i-stem)

	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	sōkn	sōknin	sōkni(r), -e(r)	sōknina(r), sōknena(r)
accusative	sōkn	sōknina, -ena	sōkni(r), -e(r)	sōknina(r), sōknena(r)
dative	sōkn	sōkninni, -inne	sōknum, -om	sōknumin, -omen
genitive	sōkna(r)	sōkninna(r)	sōkna	sōknanna

Descendants

• Swedish: socken