snø

See also: sno and snö

Norwegian Bokmål

Alternative forms

• sne (Riksmål, otherwise nonstandard)

Etymology 1

From Old Norse snær, snjór. Cognate with English snow (see there).

Noun

snø m (definite singular snøen, uncountable)

1. snow

Derived terms

• nysnø
• puddersnø
• snøball
• snøballkamp
• snøblind
• snøblindhet
• snøbre
• snøbrett
• snøbrille
• snøbrøyting
• snøbyge
• snødekke
• snødekt
• snødrive
• snøfall
• snøfnugg
• snøfokk
• snøfonn
• snøfreser
• snøfri
• snøgrense
• Snøhvit
• snøhvit
• snøhytte
• snøkledd, snøkledt
• snøklokke
• snøkrystall
• snøleopard
• snømann
• snømengde
• snømåke
• snømåking
• snøoverbygg
• snøplog
• snøras
• snørik
• snørydding, snørydning
• snøscooter, snøskuter
• snøskred
• snøsmelting
• snøstorm
• snøteppe
• snøtetthet
• snøvann
• snøvinter
• snøvær

 

Etymology 2

From Old Norse snjóva.

Verb

snø (imperative snø, present tense snør, simple past snødde, past participle snødd)

1. to snow

References

• “snø” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

• snjo, snjór'e, snor, sjo, snjov, snjog, sjog, sjåg, snjøv, snjø, sny (dialectal)

Pronunciation

• IPA^(key): /snøː/

Etymology 1

From Old Norse snær, snjór, from Proto-Germanic *snaiwaz, from Proto-Indo-European *snóygʷʰos. Cognate with English snow.

Noun

snø m (definite singular snøen, uncountable)

1. snow

   Synonym: kave

Derived terms

• nysnø
• puddersnø
• snøball
• snøblind
• snøbre
• snøbrett
• snøbrille
• snøbrøyting
• snødekke
• snødekt
• snødrive
• snøfall
• snøfnugg
• snøfok
• snøfonn
• snøfri
• snøgrense
• snøhytte
• snøkledd
• snøklokke
• snøkrystall
• snøleopard
• snømann
• snømengd
• snømus
• snøoverbygg
• snøplog
• snøras
• snørik
• snørydding
• snøskred
• snøskuter
• snøsmelting
• snøstorm
• snøteppe
• snøvinter

 

Etymology 2

From Old Norse snjóva, from Proto-Germanic *snīwaną.

Alternative forms

• snøa, snøe
• snjova (High Norwegian)
• snøge, snøga (dialectal)

Verb

snø (present tense snør, past tense snødde, past participle snøtt/snødd, passive infinitive snøast, present participle snøande, imperative snø)

1. (impersonal, intransitive) to snow

   det snør ― it snows

Derived terms

• snø inne
• snø ned

References

• “snø” in The Nynorsk Dictionary.