sidja

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse sitja, from Proto-Germanic *sitjaną.

Verb

sidja (present tense sede, past tense sad or såd, supine sede or såde)

1. (dialectal) alternative form of sitja (“to sit”)
   • 1952 December 16, Anna Mikkelson, “Kjello i Kuheimen og anna”, in Jærbladet, page 4:

     hu tenkte det måtte vera svært te få sidja der.

     she thought it to be great to sit there.