opprimeren

Dutch

Etymology

From French opprimer.

Verb

opprimeren

1. (formal) to oppress
2. (formal) to suppress, to stifle

   Synonym: onderdrukken

Conjugation

Conjugation of opprimeren (weak)
infinitive	opprimeren
past singular	opprimeerde
past participle	geopprimeerd
infinitive	opprimeren
gerund	opprimeren n
	present tense	past tense
1st person singular	opprimeer	opprimeerde
2nd person sing. (jij)	opprimeert, opprimeer2	opprimeerde
2nd person sing. (u)	opprimeert	opprimeerde
2nd person sing. (gij)	opprimeert	opprimeerde
3rd person singular	opprimeert	opprimeerde
plural	opprimeren	opprimeerden
subjunctive sing.1	opprimere	opprimeerde
subjunctive plur.1	opprimeren	opprimeerden
imperative sing.	opprimeer
imperative plur.1	opprimeert
participles	opprimerend	geopprimeerd
1) Archaic. 2) In case of inversion.

Related terms

• oppressie