oppivelvollinen

Finnish

Etymology

oppi +‎ velvollinen

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈopːiˌʋelʋolːinen/, [ˈo̞pːiˌʋe̞lʋo̞lˌline̞n]
• Rhymes: -inen
• Hyphenation^(key): oppi‧velvol‧li‧nen

Adjective

oppivelvollinen

1. subject to compulsory education or schooling

Declension

Inflection of oppivelvollinen (Kotus type 38/nainen, no gradation)
nominative		oppivelvollinen	oppivelvolliset
genitive		oppivelvollisen	oppivelvollisten oppivelvollisien
partitive		oppivelvollista	oppivelvollisia
illative		oppivelvolliseen	oppivelvollisiin
		singular	plural
nominative		oppivelvollinen	oppivelvolliset
accusative	nom.	oppivelvollinen	oppivelvolliset
	gen.	oppivelvollisen
genitive		oppivelvollisen	oppivelvollisten oppivelvollisien
partitive		oppivelvollista	oppivelvollisia
inessive		oppivelvollisessa	oppivelvollisissa
elative		oppivelvollisesta	oppivelvollisista
illative		oppivelvolliseen	oppivelvollisiin
adessive		oppivelvollisella	oppivelvollisilla
ablative		oppivelvolliselta	oppivelvollisilta
allative		oppivelvolliselle	oppivelvollisille
essive		oppivelvollisena	oppivelvollisina
translative		oppivelvolliseksi	oppivelvollisiksi
abessive		oppivelvollisetta	oppivelvollisitta
instructive		—	oppivelvollisin
comitative		—	oppivelvollisine

Possessive forms of oppivelvollinen (Kotus type 38/nainen, no gradation)
Rare. Only used with substantive adjectives.
first-person singular possessor singular plural nominative oppivelvolliseni oppivelvolliseni accusative nom. oppivelvolliseni oppivelvolliseni gen. oppivelvolliseni genitive oppivelvolliseni oppivelvollisteni oppivelvollisieni partitive oppivelvollistani oppivelvollisiani inessive oppivelvollisessani oppivelvollisissani elative oppivelvollisestani oppivelvollisistani illative oppivelvolliseeni oppivelvollisiini adessive oppivelvollisellani oppivelvollisillani ablative oppivelvolliseltani oppivelvollisiltani allative oppivelvolliselleni oppivelvollisilleni essive oppivelvollisenani oppivelvollisinani translative oppivelvollisekseni oppivelvollisikseni abessive oppivelvollisettani oppivelvollisittani instructive — — comitative — oppivelvollisineni second-person singular possessor singular plural nominative oppivelvollisesi oppivelvollisesi accusative nom. oppivelvollisesi oppivelvollisesi gen. oppivelvollisesi genitive oppivelvollisesi oppivelvollistesi oppivelvollisiesi partitive oppivelvollistasi oppivelvollisiasi inessive oppivelvollisessasi oppivelvollisissasi elative oppivelvollisestasi oppivelvollisistasi illative oppivelvolliseesi oppivelvollisiisi adessive oppivelvollisellasi oppivelvollisillasi ablative oppivelvolliseltasi oppivelvollisiltasi allative oppivelvollisellesi oppivelvollisillesi essive oppivelvollisenasi oppivelvollisinasi translative oppivelvolliseksesi oppivelvollisiksesi abessive oppivelvollisettasi oppivelvollisittasi instructive — — comitative — oppivelvollisinesi first-person plural possessor singular plural nominative oppivelvollisemme oppivelvollisemme accusative nom. oppivelvollisemme oppivelvollisemme gen. oppivelvollisemme genitive oppivelvollisemme oppivelvollistemme oppivelvollisiemme partitive oppivelvollistamme oppivelvollisiamme inessive oppivelvollisessamme oppivelvollisissamme elative oppivelvollisestamme oppivelvollisistamme illative oppivelvolliseemme oppivelvollisiimme adessive oppivelvollisellamme oppivelvollisillamme ablative oppivelvolliseltamme oppivelvollisiltamme allative oppivelvollisellemme oppivelvollisillemme essive oppivelvollisenamme oppivelvollisinamme translative oppivelvolliseksemme oppivelvollisiksemme abessive oppivelvollisettamme oppivelvollisittamme instructive — — comitative — oppivelvollisinemme second-person plural possessor singular plural nominative oppivelvollisenne oppivelvollisenne accusative nom. oppivelvollisenne oppivelvollisenne gen. oppivelvollisenne genitive oppivelvollisenne oppivelvollistenne oppivelvollisienne partitive oppivelvollistanne oppivelvollisianne inessive oppivelvollisessanne oppivelvollisissanne elative oppivelvollisestanne oppivelvollisistanne illative oppivelvolliseenne oppivelvollisiinne adessive oppivelvollisellanne oppivelvollisillanne ablative oppivelvolliseltanne oppivelvollisiltanne allative oppivelvollisellenne oppivelvollisillenne essive oppivelvollisenanne oppivelvollisinanne translative oppivelvolliseksenne oppivelvollisiksenne abessive oppivelvollisettanne oppivelvollisittanne instructive — — comitative — oppivelvollisinenne third-person possessor singular plural nominative oppivelvollisensa oppivelvollisensa accusative nom. oppivelvollisensa oppivelvollisensa gen. oppivelvollisensa genitive oppivelvollisensa oppivelvollistensa oppivelvollisiensa partitive oppivelvollistaan oppivelvollistansa oppivelvollisiaan oppivelvollisiansa inessive oppivelvollisessaan oppivelvollisessansa oppivelvollisissaan oppivelvollisissansa elative oppivelvollisestaan oppivelvollisestansa oppivelvollisistaan oppivelvollisistansa illative oppivelvolliseensa oppivelvollisiinsa adessive oppivelvollisellaan oppivelvollisellansa oppivelvollisillaan oppivelvollisillansa ablative oppivelvolliseltaan oppivelvolliseltansa oppivelvollisiltaan oppivelvollisiltansa allative oppivelvolliselleen oppivelvollisellensa oppivelvollisilleen oppivelvollisillensa essive oppivelvollisenaan oppivelvollisenansa oppivelvollisinaan oppivelvollisinansa translative oppivelvollisekseen oppivelvolliseksensa oppivelvollisikseen oppivelvollisiksensa abessive oppivelvollisettaan oppivelvollisettansa oppivelvollisittaan oppivelvollisittansa instructive — — comitative — oppivelvollisineen oppivelvollisinensa

Derived terms

• oppivelvollisuus

Further reading

• “oppivelvollinen”, in Kielitoimiston sanakirja [Dictionary of Contemporary Finnish]‎^[1] (in Finnish) (online dictionary, continuously updated), Kotimaisten kielten keskuksen verkkojulkaisuja 35, Helsinki: Kotimaisten kielten tutkimuskeskus (Institute for the Languages of Finland), 2004–, retrieved 2023-07-03