klokskap

Swedish

Etymology

Inherited from Old Swedish klokskaper, from Old Norse klókskapr. By surface analysis, klok +‎ -skap. Cognate of Danish klogskab.

Noun

klokskap c

1. wisdom, sagacity, cleverness

Usage notes

Often ironic.

Declension

Declension of klokskap

		nominative	genitive
singular	indefinite	klokskap	klokskaps
	definite	klokskapen	klokskapens
plural	indefinite	klokskaper	klokskapers
	definite	klokskaperna	klokskapernas

Further reading

• klokskap in Svenska Akademiens ordlista (SAOL)
• klokskap in Svensk ordbok (SO)
• klokskap in Svenska Akademiens ordbok (SAOB)