klokker

Danish

Etymology 1

Noun

klokker c (singular definite klokkeren, plural indefinite klokkere)

1. bell ringer / bell-ringer / bellringer (in a church)

Declension

Declension of klokker

common gender	Singular		Plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	klokker	klokkeren	klokkere	klokkerne
genitive	klokkers	klokkerens	klokkeres	klokkernes

Etymology 2

Noun

klokker c

1. indefinite plural of klokke

Norwegian Bokmål

Etymology 1

Noun

klokker m (definite singular klokkeren, indefinite plural klokkere, definite plural klokkerne)

1. sexton

See also

• klokkar (Nynorsk)

Etymology 2

Noun

klokker m or f

1. indefinite plural of klokke

Norwegian Nynorsk

Noun

klokker f

1. indefinite plural of klokke