huiktelda

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Veps

[edit]

Etymology

[edit]

From huiged +‎ -elda.

Verb

[edit]

huiktelda

  1. to blame, to scold, to castigate

Inflection

[edit]
Inflection of huiktelda (inflection type 19/pureskelda)
1st infinitive huiktelda
present indic. huikteleb
past indic. huikteli
present
indicative
past
indicative
imperative
1st singular huiktelen huiktelin
2nd singular huikteled huiktelid huiktele
3rd singular huikteleb huikteli huiktelgaha
1st plural huiktelem huiktelim huiktelgam
2nd plural huiktelet huiktelit huiktelgat
3rd plural huikteldas
huikteleba
huikteliba huiktelgaha
sing. conneg.1 huiktele huiktelend huiktele
plur. conneg. huiktelgoi huiktelnugoi huiktelgoi
present
conditional
past
conditional
potential
1st singular huikteližin huiktelnuižin huiktelnen
2nd singular huikteližid huiktelnuižid huiktelned
3rd singular huikteliži huiktelnuiži huiktelneb
1st plural huikteližim huiktelnuižim huiktelnem
2nd plural huikteližit huiktelnuižit huiktelnet
3rd plural huikteližiba huiktelnuižiba huiktelneba
connegative huikteliži huiktelnuiži huiktelne
non-finite forms
1st infinitive huiktelda
2nd infinitive 3rd infinitive
inessive huikteldes inessive huiktelmas
instructive huiktelden illative huiktelmaha
participles elative huiktelmaspäi
present active huiktelii adessive huiktelmal
past active huiktelnu abessive huiktelmat
past passive huikteldud
1 In imperative: used only in the second-person singular. The plural form is used with other persons.

Derived terms

[edit]

References

[edit]
  • Zajceva, N. G., Mullonen, M. I. (2007) “казнить”, in Uz’ venä-vepsläine vajehnik / Novyj russko-vepsskij slovarʹ [New Russian–Veps Dictionary]‎[1], Petrozavodsk: Periodika