gjengen

Norwegian Bokmål

Etymology 1

Noun

gjengen m

1. definite singular of gjeng

Etymology 2

Alternative forms

• gjenget

Noun

gjengen m or n

1. definite masculine singular of gjenge

Norwegian Nynorsk

Etymology 1

From Old Norse genginn, ginginn, past participle of ganga.

Participle

gjengen (neuter gjenge, definite singular and plural gjengne)

1. gone; past participle of ganga and gange (non-standard since 2012)

Adjective

gjengen (neuter gjenge, definite singular and plural gjengne, comparative gjengnare, indefinite superlative gjengnast, definite superlative gjengnaste)

1. gone (in a certain way or direction)

Derived terms

• beingjengen
• halvgjengen
• handgjengen
• steingjengen
• utgjengen
• ågjengen

 

Etymology 2

See the etymology of the corresponding lemma form.

Noun

gjengen m

1. definite singular of gjeng

References

• “gjengen” in The Nynorsk Dictionary.