verneinen
Jump to navigation
Jump to search
German
[edit]
Etymology
[edit]Pronunciation
[edit]Audio: (file)
Verb
[edit]verneinen (weak, third-person singular present verneint, past tense verneinte, past participle verneint, auxiliary haben)
Conjugation
[edit]infinitive | verneinen | ||||
---|---|---|---|---|---|
present participle | verneinend | ||||
past participle | verneint | ||||
auxiliary | haben | ||||
indicative | subjunctive | ||||
singular | plural | singular | plural | ||
present | ich verneine | wir verneinen | i | ich verneine | wir verneinen |
du verneinst | ihr verneint | du verneinest | ihr verneinet | ||
er verneint | sie verneinen | er verneine | sie verneinen | ||
preterite | ich verneinte | wir verneinten | ii | ich verneinte1 | wir verneinten1 |
du verneintest | ihr verneintet | du verneintest1 | ihr verneintet1 | ||
er verneinte | sie verneinten | er verneinte1 | sie verneinten1 | ||
imperative | vernein (du) verneine (du) |
verneint (ihr) |
1Rare except in very formal contexts; alternative in würde normally preferred.