Jump to content

værleikr

From Wiktionary, the free dictionary

Old Norse

[edit]

Etymology

[edit]

From værr +‎ -leikr.

Noun

[edit]

værleikr m

  1. rest, peace, tranquillity

Declension

[edit]
Declension of værleikr (strong a-stem)
masculine singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative værleikr værleikrinn værleikar værleikarnir
accusative værleik værleikinn værleika værleikana
dative værleiki værleikinum værleikum værleikunum
genitive værleiks værleiksins værleika værleikanna

Further reading

[edit]
  1. page/502 Internet Archive]