utforsker

Norwegian Bokmål

Etymology 1

From utforske +‎ -er.

Noun

utforsker m (definite singular utforskeren, indefinite plural utforskere, definite plural utforskerne)

1. an explorer

Etymology 2

Verb

utforsker

1. present tense of utforske

References

• “utforsker” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).