ulykkelig

Danish

Etymology

From u- +‎ lykkelig (“happy”).

Pronunciation

• IPA^(key): /uløɡəli/, [uˈløɡ̊əli]

Adjective

ulykkelig

1. unhappy,
2. miserable, wretched
3. unfortunate
4. disastrous
5. ill-fated, ill-starred
6. deplorable

Inflection

Inflection of ulykkelig

	positive	comparative	superlative
indefinite common singular	ulykkelig	ulykkeligere	ulykkeligst2
indefinite neuter singular	ulykkeligt	ulykkeligere	ulykkeligst2
plural	ulykkelige	ulykkeligere	ulykkeligst2
definite attributive1	ulykkelige	ulykkeligere	ulykkeligste

¹ When an adjective is applied predicatively to something definite,
the corresponding "indefinite" form is used.
² The "indefinite" superlatives may not be used attributively.

Derived terms

• ulykkelighed
• ulykkeligvis (“unfortunately, unhappily”)

References

• “ulykkelig” in Den Danske Ordbog

Norwegian Bokmål

Etymology

From u- +‎ lykkelig.

Adjective

ulykkelig (neuter singular ulykkelig, definite singular and plural ulykkelige)

1. unhappy

Antonyms

• lykkelig

Derived terms

• ulykkeligvis

See also

• ulukkeleg (Nynorsk)
• ulykkeleg (Nynorsk)

References

• “ulykkelig” in The Bokmål Dictionary.