trunå

See also: truna and trunaa

Norwegian Nynorsk

Noun

trunå f

1. (dialect) definite singular of tru
   • 1984, Gottfred Borghammer, Adle kan snofla, Stavanger: Lars H. Lendes Minnefond, page 37:

     Trunå e voldikt viktige, hu kan te og me' flytta fjeddel, hette de'.

     Faith is mightily important; it can even move mountains, they say.

   • c. 1700, Sigurd Kolsrud, quoting Jacob Rasch, “Eldste nynorske bibeltekst: Jacob Rasch c. 1700”, in Syn og Segn, volume 56, published 1950, page 110:

     den ret-færigie ska værte salig a trunaa

     The just shall live by the faith.