stuv

See also: stùv

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse stúfr, from Proto-Germanic *stūbaz.

Pronunciation

• IPA^(key): /stʉːʋ/

Noun

stuv m (definite singular stuven, indefinite plural stuvar, definite plural stuvane)

1. a stump (remains of tree that has been cut down)

   Synonym: stubbe

2. a tree trunk
3. a tail of a bird

   Synonyms: stjert, vele

References

• “stuv” in The Nynorsk Dictionary.
• “stuv”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
• “stuv” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring