Jump to content

språkhistorisk

From Wiktionary, the free dictionary

Swedish

[edit]

Etymology

[edit]

Compound of språk +‎ historisk.

Adjective

[edit]

språkhistorisk (comparative mer språkhistorisk, superlative mest språkhistorisk)

  1. relational adjective of språkhistoria

Declension

[edit]
Inflection of språkhistorisk
Indefinite positive comparative superlative1
common singular språkhistorisk mer språkhistorisk mest språkhistorisk
neuter singular språkhistoriskt mer språkhistoriskt mest språkhistoriskt
plural språkhistoriska mer språkhistoriska mest språkhistoriska
masculine plural2 språkhistoriske mer språkhistoriska mest språkhistoriska
Definite positive comparative superlative
masculine singular3 språkhistoriske mer språkhistoriske mest språkhistoriske
all språkhistoriska mer språkhistoriska mest språkhistoriska

1 The indefinite superlative forms are only used in the predicative.
2 Dated or archaic.
3 Only used, optionally, to refer to things whose natural gender is masculine.

[edit]

Further reading

[edit]