særtrekk

Norwegian Bokmål

Etymology

From sær- +‎ trekk.

Noun

særtrekk n (definite singular særtrekket, indefinite plural særtrekk, definite plural særtrekka or særtrekkene)

1. a characteristic, distinctive / distinguishing feature
   • 2015, "Blink" by Malcolm Gladwell, Forlaget Press →ISBN [1]

     Når du er ute i felten og kikker på fugler, tar du deg ikke tid til å analysere og si at den har det og det særtrekket, derfor må det være den fuglen.

     When you are out in the field looking at birds, do you not take time to analyse and say that it has this and that distinguishing feature, therefore it must be that bird.

References

• “særtrekk” in The Bokmål Dictionary.
• “særtrekk” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Norwegian Nynorsk

Etymology

From sær- +‎ trekk.

Noun

særtrekk n (definite singular særtrekket, indefinite plural særtrekk, definite plural særtrekka)

1. a characteristic, distinctive / distinguishing feature

References

• “særtrekk” in The Nynorsk Dictionary.