rettsleg

Norwegian Nynorsk

Etymology

From rett +‎ -s- +‎ -leg.

Pronunciation

• IPA^(key): /²rɛtslɛ/

Adjective

rettsleg (indefinite singular rettsleg, definite singular and plural rettslege, comparative rettslegare, indefinite superlative rettslegast, definite superlative rettslegaste)

1. judicial, legal

   Denne avtalen er rettsleg bindande. ― This agreement is legally binding.

Synonyms

• juridisk

See also

• rettslig (Bokmål)

References

• “rettsleg” in The Nynorsk Dictionary.