plass

See also: Plass, pláss, and plašs

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse plaz.

Noun

plass m (definite singular plassen, indefinite plural plasser, definite plural plassene)

1. room, space (space)
2. a place

Derived terms

• andreplass, annenplass
• ankerplass
• ankringsplass
• arbeidsplass
• byggeplass
• campingplass
• flyplass
• fyllplass
• førsteplass
• gravplass
• gulvplass
• holdeplass
• hylleplass
• jumboplass
• lekeplass, leikeplass
• markedsplass
• møteplass
• parkeringsplass
• plassbesparende
• plassmangel
• sitteplass
• teltplass
• tredjeplass

 

References

• “plass” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse plaz, from Middle Low German platse, from Latin platea (“plaza, wide street”), from Ancient Greek πλατεῖα (plateîa), shortening of πλατεῖα ὁδός (plateîa hodós, “broad way”), from Proto-Indo-European *plat- (“to spread”), extended form of *pelh₂- (“flat”). Akin to English place.

Pronunciation

• IPA^(key): /plɑsː/

Noun

plass m (definite singular plassen, indefinite plural plassar, definite plural plassane)

1. room, space
2. a place

Derived terms

• andreplass
• ankerplass
• ankringsplass
• arbeidsplass
• byggeplass, byggjeplass
• campingplass
• flyplass
• fyllplass
• fyrsteplass, førsteplass
• gravplass
• haldeplass
• hylleplass
• møteplass
• parkeringsplass
• plassmangel
• sitjeplass, sitteplass
• skuleplass
• teltplass
• tredjeplass

 

References

• “plass” in The Nynorsk Dictionary.