lǫgg

Old Norse

Etymology

From Proto-Germanic *lawwō.

Noun

lǫgg f

1. groove in the staves of a cask

Inflection

Declension of lǫgg (strong ō-stem, ar and ir-plurals)

feminine	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	lǫgg	lǫggin	laggar, laggir	laggarnar, laggirnar
accusative	lǫgg	lǫggina	laggar, laggir	laggarnar, laggirnar
dative	lǫgg	lǫgginni	lǫggum	lǫggunum
genitive	laggar	laggarinnar	lagga	lagganna

Descendants

• Danish: lugge
• Faroese: løgg
• Icelandic: lögg
• Norwegian Bokmål: logg m, lagg m
• Swedish: lagg