løysa

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

• løyse

Etymology

From Old Norse leysa.

Pronunciation

• IPA^(key): /²lœʏsɑ/

Verb

løysa (present tense løyser, past tense løyste, past participle løyst, passive infinitive løysast, present participle løysande, imperative løys)

1. to loosen
   • 1867, Kristofer Janson, Nokot til at tenkja paa:

     Kvat skal eg svara, naar Olaf bed meg løysa paa Tungobandet?

     What shall I reply, when Olaf asks me to loosen my tongue?

2. to solve

   Dette løyser i alle fall ikkje problemet vårt.

   This will certainly not solve our problem.

3. to dissolve

   Saltet hadde løyst seg i væska.

   The salt had dissolved in the liquid.

Derived terms

• løysa opp
• løyseleg
• oppløysa
• utløyse

Related terms

• løysing

References

• “løysa” in The Nynorsk Dictionary.