kontern
Appearance
German
[edit]Etymology
[edit]Borrowed from English counter.
Pronunciation
[edit]Verb
[edit]kontern (weak, third-person singular present kontert, past tense konterte, past participle gekontert, auxiliary haben)
- to counter
Conjugation
[edit]infinitive | kontern | ||||
---|---|---|---|---|---|
present participle | konternd | ||||
past participle | gekontert | ||||
auxiliary | haben | ||||
indicative | subjunctive | ||||
singular | plural | singular | plural | ||
present | ich kontre ich kontere ich konter |
wir kontern | i | ich kontere ich kontre |
wir kontern |
du konterst | ihr kontert | du konterest du kontrest |
ihr konteret ihr kontret | ||
er kontert | sie kontern | er kontere er kontre |
sie kontern | ||
preterite | ich konterte | wir konterten | ii | ich konterte1 | wir konterten1 |
du kontertest | ihr kontertet | du kontertest1 | ihr kontertet1 | ||
er konterte | sie konterten | er konterte1 | sie konterten1 | ||
imperative | kontre (du) konter (du) kontere (du) |
kontert (ihr) |
1Rare except in very formal contexts; alternative in würde normally preferred.