From Wiktionary, the free dictionary
From Old Norse kjalki.
- IPA(key): /²çɛlçə/, /²çɛɽçə/, /²çɛɽkə/, /²çɛlkə/
kjelke m (definite singular kjelken, indefinite plural kjelkar, definite plural kjelkane)
- a sled
- “kjelke” in The Nynorsk Dictionary.
- “kjelke”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
- “kjelke” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring