kjedelig

Norwegian Bokmål

Etymology

From kei or kjede +‎ -lig.

Pronunciation

• Audio:

  (file)

Adjective

kjedelig (neuter singular kjedelig, definite singular and plural kjedelige, comparative kjedeligere, indefinite superlative kjedeligst, definite superlative kjedeligste)

1. boring, boresome, dull

Derived terms

• kjedelighet

References

• “kjedelig” in The Bokmål Dictionary.