jedn

Norwegian Nynorsk

Etymology

A form of jarn with pre-occlusion, and fronted vowel caused by the /j/. From Old Norse jarn, járn. Akin to English iron.

Pronunciation

• IPA^(key): /jɛdn/

Noun

jedn n (definite singular jedné, indefinite plural jedn or (Voss) jødn, definite plural jednæ or (Voss) jødnæ, definite plural dative (Voss) jødnó)

1. (dialectal, Hordaland) alternative form of jarn (“iron”)

References

• Entry “jarn” in: Grunnmanuskriptet for Norsk Ordbok (1935)
• “jarn” in Norsk Ordbok – ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet
• “jarn” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring