innflytter

Norwegian Bokmål

Etymology

From inn +‎ flytte +‎ -er.

Noun

innflytter m (definite singular innflytteren, indefinite plural innflyttere, definite plural innflytterne)

1. a person who moves into a place or area.

See also

• innflyttar (Nynorsk)

References

• “innflytter” in The Bokmål Dictionary.