hoppa på
Swedish
[edit]Etymology
[edit]Verb
[edit]hoppa på (present hoppar på, preterite hoppade på, supine hoppat på, imperative hoppa på)
- to jump on (suddenly attack, physically (sometimes with a leap or the like), or figuratively of sudden, fierce criticism and the like (usually in a disapproving sense))
- to jump on (a trend or the like)
Conjugation
[edit]| active | passive | |||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | hoppa på | — | ||
| supine | hoppat på | — | ||
| imperative | hoppa på | — | ||
| imper. plural1 | hoppen på | — | ||
| present | past | present | past | |
| indicative | hoppar på | hoppade på | — | — |
| ind. plural1 | hoppa på | hoppade på | — | — |
| subjunctive2 | hoppe på | hoppade på | — | — |
| present participle | påhoppande | |||
| past participle | påhoppad | |||
1 Archaic. 2 Dated. See the appendix on Swedish verbs.