høkre

Danish

Etymology

From høker (“peddler”), compare German hökern.

Pronunciation

IPA^(key): /høːkrə/, [ˈhøːɡ̊ʁɐ]

Verb

høkre (past temse høkrede, past participle høkret)

(dated) to peddle

Conjugation

Conjugation of høkre

	active	passive
present	høkrer	høkres
past	høkrede	—
infinitive	høkre	høkres
imperative	høkr	—

	participle
present	høkrende
past	høkret (auxiliary verb have)
gerund	høkren

References

“høkre” in Ordbog over det danske Sprog

Norwegian Nynorsk

Verb

høkre (present tense høkrar, past tense høkra, past participle høkra, passive infinitive høkrast, present participle høkrande, imperative høkre/høkr)

Alternative form of høkra