grønn
See also: grǿnn
Norwegian Bokmål
[edit]Pronunciation
[edit]Etymology 1
[edit]From Old Norse grœnn, grǿnn (related to gro (“grow”)), from Proto-Germanic *grōniz (“green”).
Pronunciation
[edit]Adjective
[edit]grønn (neuter singular grønt, definite singular and plural grønne, comparative grønnere, indefinite superlative grønnest, definite superlative grønneste)
- green (color/colour)
- green (unripe)
- green (inexperienced)
- den grønne øya - the Emerald Isle (Ireland)
Derived terms
[edit]- blågrønn
- dypgrønn
- eviggrønn
- grønnaks
- grønnaktig
- grønnalge
- grønnblek
- grønnes
- grønnfink
- grønnfôr
- grønnkledd
- grønnkål
- grønnlig
- grønnmale
- grønnrutet
- grønnsak
- grønnsakblanding
- grønnsaktorv
- grønnsanger
- grønnskifer
- grønnskollet
- grønnskolling
- grønnspett
- grønnstilk
- grønnstripet
- grønnsåpe
- grønske
- grønsket
- grøntanlegg
- grøntareal
- grøntfôr
- grønthandler
- grøntområde
- gulgrønn
- lysegrønn, lysgrønn
- mørkegrønn, mørkgrønn
- olivengrønn
- rødgrønn
- smaragdgrønn
- vintergrønn
Related terms
[edit]Etymology 2
[edit]Originally meaning gunstig (“favourable”)
Adjective
[edit]grønn (inflections as above)
Derived terms
[edit]See also
[edit]- grøn (Nynorsk)