forsøke

Norwegian Bokmål

Etymology

for- +‎ søke; from Low German vorsoken and German versuchen

Verb

forsøke (imperative forsøk, present tense forsøker, passive forsøkes, simple past forsøkte, past participle forsøkt, present participle forsøkende)

1. to attempt, try

Related terms

• forsøk (noun)

References

• “forsøke” in The Bokmål Dictionary.