forføre

Danish

Etymology

From Middle Low German vorvōren.

Verb

forføre (imperative forfør, infinitive at forføre, present tense forfører, past tense forførte, perfect tense er/har forført)

1. seduce
2. corrupt

Related terms

• forførende
• forfører
• (archaic) forførerske

Norwegian Bokmål

Etymology

for- +‎ føre, from Middle Low German vorvoren

Verb

forføre (imperative forfør, present tense forfører, passive forføres, simple past forførte, past participle forført, present participle forførende)

1. to seduce, lead astray, corrupt, beguile

References

• “forføre” in The Bokmål Dictionary.
• “forføre” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Norwegian Nynorsk

Etymology

for- +‎ føre, from Middle Low German vorvoren

Verb

forføre (present tense forfører, past tense forførte, past participle forført, passive infinitive forførast, present participle forførande, imperative forfør)

1. to seduce, lead astray, corrupt, beguile

Alternative forms

• forføra

References

• “forføre” in The Nynorsk Dictionary.