Jump to content

fjern

From Wiktionary, the free dictionary

Danish

[edit]

Etymology

[edit]

From Old Norse fjarran. Cognate with Swedish fjärran.

Pronunciation

[edit]
  • IPA(key): /fjɛrn/, [fjæɐ̯ˀn]

Adjective

[edit]

fjern

  1. distant
  2. remote
  3. faraway, far-off

Inflection

[edit]
Inflection of fjern
positive comparative superlative
indefinite common singular fjern fjernere fjernest2
indefinite neuter singular fjernt fjernere fjernest2
plural fjerne fjernere fjernest2
definite attributive1 fjerne fjernere fjerneste

1 When an adjective is applied predicatively to something definite,
the corresponding "indefinite" form is used.
2 The "indefinite" superlatives may not be used attributively.

Verb

[edit]

fjern

  1. imperative of fjerne

Norwegian Bokmål

[edit]

Adjective

[edit]

fjern (neuter singular fjernt, definite singular and plural fjerne, comparative fjernere, indefinite superlative fjernest, definite superlative fjerneste)

  1. distant, faraway, remote
    Det fjerne østen - the Far East

Derived terms

[edit]

Verb

[edit]

fjern

  1. imperative of fjerne

References

[edit]

Norwegian Nynorsk

[edit]

Adjective

[edit]

fjern (neuter singular fjernt, definite singular and plural fjerne, comparative fjernare, indefinite superlative fjernast, definite superlative fjernaste)

  1. distant, faraway, remote
  2. (slang) disoriented through the action of a narcotic drug
  3. (slang) made during a distraction and disorientation caused by narcotic drug influence
  4. (slang) stupid, unresponsible, weird

Derived terms

[edit]

Verb

[edit]

fjern

  1. imperative of fjerna

References

[edit]