einmenning

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse einmenningr, equivalent to ein +‎ -menning. Compare tremenning (“second cousin”).

Adverb

einmenning

1. (historical) alone

   drikka einmenning ― to drink alone, from each their own drinking horn or vessel

Noun

einmenning m (definite singular einmenningen, indefinite plural einmenningar, definite plural einmenningane)

1. someone who sits alone, loner, recluse
   • 1944, Ove Bakken, Idar Handagard:

     Som Welhaven er han ein gap og ein eremitt i same person, fanatisk einmenning og varmt samfunnsmenneske, åndsaristokratisk norskdomsmann og radikal folkestyre- og fredsven, rastlaus, rotlaus og heimlaus, men med ein brennande fedrelandskjærleik, nøktern naturvitskapsmann og kjenslerik diktar, noko av Goethe og noko av Heine.

     (please add an English translation of this quotation)

2. a tool that one person can use alone
3. (humorous) sibling (akin to a zeroth cousin)

References

• “einmenning”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016

Old Norse

Noun

einmenning

1. accusative singular of einmenningr m